Lover og forskrifter
De fleste lovkrav til deg som skogeier er knyttet til de aktiviteter du gjennomfører eller planlegger å gjennomføre på eiendommen. Såfremt det ikke er aktivitet på eiendommen følger ingen andre krav enn de som gjelder knyttet til rapportering til myndighetene. Straks man har aktivitet på eiendommen følger det ulike lovkrav. Den mest sentrale er Skogbruksloven. I §4 heter det; ” Skogeigaren skal ha oversikt over miljøverdiane i eigen skog og ta omsyn til dei ved gjennomføring av alle tiltak i skogen. Slike omsyn kan føre til at nokre tiltak i skogen ikkje kan gjennomførast. Innafor desse rammene står skogeigaren fritt til å forvalte skogen ut frå eigne mål.” Oversikt over miljøverdiene kan etableres ved at man tar del i såkalte MiS-registreringer ved etablering av skogbruksplaner. Dersom man tidligere har fått tilbud om dette men valgt å ikke delta kan SB SKOG bistå med særskilte registreringer for din eiendom. Dersom du til nå ikke er gitt slikt tibud kan vi gjøre vurderinger i forkant av hver enkelt aktivitet (hogst).
Skogfond
Alle skogeiendommer har egen skogfondskonto. Når du som skogeier selger tømmer må du sette av en viss andel av inntektene til denne kontoen. Andelen kan variere valgfritt mellom 4 og 40 prosent. Vi som tømmeromsetningselskap er pålagt å gjennomføre denne avsetningengen for deg.
Du kan benytte midler på skogfondet til følgende formål;
- Skogkultur som planting og ungskogpleie
- Bygging, opprusting og vedlikehold av skogsveger og velteplasser
- Biovarmeanlegg for varmeleveranser
- Miljøtiltak
- Oppmerking av eiendomsgrenser
- Forsikring av skog
- Kursavgift og kursmatriell knyttet til skogens drift
Når du benytter midler fra ditt skogfond til tiltak som nevnt ovenfor går kun 15% av dette til inntektsbeskatning. Denne skattefordelen på 85% gjør det lønnsomt å sette av og benytte maksimalt med skogfond. Men siden du ikke får forrentning av skogfondsmidlene er det ikke lønnsomt å sette av mer enn hva du over tid benytter. Det er derfor lønnsomt å beregne fremtidige investeringstiltak i skogen før hogst gjennomføres.
Statens landbruksforvaltning har gitt ut en oversikt over ofte stilte spørsmål om Skogfondsordningen.
Last ned dokumentet her (pdf)
Kalkuler de reelle kostnadene ved investeringer ved skogfond her (Skogbrukets kursinstitutt)
Tømmerproduksjon og logistikk
Som skogeier kan du selge tømmeret ditt på ulike måter. Den mest vanlige i Norge i dag er at omsetningsselskapet som SB SKOG, Skogeierandelslaget eller andre kjøper tømmeret liggende ved veikant for avhenting av tømmerbil. Skogeieren kjøper da ofte også tjenesten til avvirkning av samme selskap som kjøper tømmeret. Pris for drift og for tømmer avtales da i separate priser.
Alternativene til denne salgsfomer er ulike former for rotsalg. Den mest rendyrkede rotsalgsformen er at skogeieren selger et definert område til en fast verdi. Kjøperen har da all risko mht kvalitet og mengde. Normalt har kjøperen da en disposisjonsrett over området i tre år. Avvirkes ikke området innen den avtalte perioden faller retten tilbake til selgeren.
Det finnes ulike varianter mellom rotsalg og omsetningssalg. En av disse er leveranserotsalg. Da avtales det en verdi per kubikkmeter. Et eksempel er at hogst, kjøring og andre kostnader er på 100 kr og tømmerverdien er 400 kr så avtales et nettobeløp på 300 kr per kubikkmeter. Da er riskioen for mengde på selger mens risiko for kvalitet er på kjøper.
Også for ordinært kjøp av tømmer levert på skogsbilvei er det flere alternativer. Dette er særlig knyttet til sagtømmer. Massevirke kjøpes til en fast verdi per kubikkmeter, normalt målt under bark. For sagtømmer kan det entes avtales en dimensjonsprisliste for sagtømmer eller en fast pris per kubikkmeter for hvert sortiment. En dimensjonsprisliste innebærer et hver mulig kombinasjon av lengde og diameter på toppenden har en bestemt verdi, målt i kr per kubikkmeter. Ofte bruker man tømmerdimensjonen 4,9 dm lang og 20 cm i diameter som en referanseverdi, eller basispris. Skurtømmer kan utgjøre mange ulike sortimenter med tilhørende ulike prislister. For å optimere tømmerverdien er det viktig at tømmeret kappes iht den aktuelle prislista. Ved maskinell hogst sikres dette ved at maskinen utstyres med riktige priser i sin pc for databasert optimert kapping (aptering). SB SKOG har kvalitetssikringsrutiner som sikerer at dette skjer der hvor vi har ansvaret for hogsten.
Dimensjon, mengde og kvalitet for tømmeret fastsettes av virkesmålingen. Norsk Virkesmåling er et partsnøytralt organ. Virkesmålingen skjer normalt på industriens tomt og oftest ved stokkmåling eller FMB-måling (fastmassebedømmelse).
Normalt selger omsetningsleddet tømmeret videre til Industrien fritt levert skogsbilvei. Dette innebærer at det er Industrien som har til ansvar å hente tømmeret til rett tid. Forutsetning for dette er at tømmeret meldes henteklart av den som er ansvarlig for fremkjøringen så snart dette er gjort, samt at veiene er kjørbare for tømmertransport. Normalvilkår for kjøp og salg av tømmer inkludert transport er definert i ”Generelle kontrakts-og leveringsbestemmelser for sagtømmer og massevirkeav bartre og løvtre. August 1998.” SB SKOG følger opp at transport skjer rettidig. Fortløpende som transport skjer sendes det lasskvittering til skogeier, enten per brev eller epost. Dette er skogbrukets pakkseddel.
På bakgrunn av kvalitets-og dimensjonsfastsettelsen til virkesmålingen gjøres det en teknisk beregning av verdien av tømmeret. Dette gjøres normalt av Skog-Data. Med bakgrunn i disse data utarbeider SB SKOG et oppsett over oppgjøret mellom skogeier og SB SKOG, såkalt virkesavregning. Denne sendes skogeier ved oppgjør. Oppgjør skjer normalt ca 10 dager etter månedsslutt for det tømmeret som er målt av virkesmålingen den foregående måned. SB SKOG velger å produsere tømmeret for den industrien som forventes samlet sett å gi den beste verdien for tømmeret. Mange sortimenter kan gi økt pris på tømmeret, men kan også gi økte driftskostander. Skogens beskaffenhet kan være svært utslagsgivende for hvilke sortimenter det lønner seg å produsere og for hvilke sagbruk det lønner seg å levere til. Forskjellige industri kan ha ulike sortimentskrav. For eksempel er det noe forskjell på kravene til Moelven og Bergene Holm. Større forskjell er det mellom norsk og svensk reglement for sagtømmer.
Så lenge måling skjer i regi av Norsk Virkesmåling skal volumet uavhengig av målemetode bli lik. Men dersom tømmeret måles i Sverige eller andre land kan forskjellig metode gi ulikt volum. Normalt sagtømmer målt i Sverige gir ca 11% mindre volum enn målt i Norge. For massevirke er det lik volumberegning.
